Lammasdag
August 1, Friday
Historisk bakgrunn
Lammasdag har sin opprinnelse i hedenske høsttakkefester, særlig den keltiske festivalen Lughnasadh, som ble feiret til ære for den keltiske guden Lugh. Denne høytiden markerte en overgangstid i jordbrukssyklusen, der folk samlet seg for å takke for den første avlingen og be om fortsatt fruktbarhet og gode avlinger utover høsten. Med kristendommens innføring i de britiske øyer ble mange av disse tradisjonene integrert i kirkens praksis, og Lammas fikk en mer religiøs betydning.
Tradisjoner og skikker
Lammas ble tradisjonelt feiret med en rekke ritualer og aktiviteter knyttet til jordbruk og fellesskap:
* Bønder bakte brød av det første kornet og brakte det til kirken for velsignelse.
* Lokale markeder og festivaler ble arrangert, ofte med musikk, dans og konkurranser.
* Folk samlet seg på høyder og åpne marker for å feire naturens overflod.
* I noen områder ble det holdt symbolske bryllup eller partnerskapsseremonier som en del av fruktbarhetsritualene.
Moderne feiring
I dag er Lammas mindre kjent i den brede befolkningen, men den feires fortsatt av noen kristne samfunn, spesielt i Storbritannia, samt av moderne hedenske og wiccanske grupper. For disse gruppene er Lammas en av de åtte sabbatene i årshjulet og en tid for å reflektere over personlig vekst, takknemlighet og forbindelsen til naturens sykluser.
Symbolikk
Lammasdag er rik på symbolikk knyttet til overflod, takknemlighet og syklusen av liv og død. Kornet som høstes representerer både livets næring og offeret som må gjøres for å sikre fremtidig vekst. Brød, kornnek, sigder og solsymboler er vanlige elementer i dekorasjoner og ritualer.
Lammasdag minner oss om viktigheten av å leve i takt med naturens rytmer og å verdsette det vi har høstet, både bokstavelig og i overført betydning.